Den værste servitøren i 52 land...

Det er også en utmerkelse å ha!
Og ja, jeg er faktisk, høydt og tydelig, blitt erklært for den værste servitøren i 52 land!
Dette var av en svært bereist engelskmann som mildt sagt ikke var særlig fornøyd med min innsats.

Selv om akkurat den episoden kanskje ikke var helt fortjent, så er nok ikke tittelen så langt fra ufortjent allikevel! Jeg jobbet som servitør på deltid og heltid i tilsammen 4 år. Jeg var klønete, ikke så engasjert og ikke akkurat noe talent. Du kan jo selv gjøre deg opp en mening ved å se på listen over noen av mine uheldige episoder under;

* Jeg fikk aldri servere de viktigste gjestene i bryllup, for sjansen for at jeg mistet sølete serveringsbestikk på dem var svært høy.
* Jeg serverte et finere selskap med blå stearin over hele håret og klærne etter å ha røska til meg en ikke-utbrent 7 armers lysestake, fra over hodehøye. Sjefen ikke fornøyd med min 80-talls sidegrorudpalme i et forsøk på å skjule all stearinen i håret. Det rant over for meg da mamma trua med å finne frem strykejernet for å få det ut igjen.
* Jeg satte fyr på et nyoppusset bord, uten å mene det selvfølgelig.
* Jeg tror jeg må ha kastet halvparten av bestikket som fantes der etter å ha bomma på søppelkasse og vaskebrett i stressende situasjoner.
* I starten var jeg ikke sterk nok i håndleddene til å holde tre tunge middagstallerkener, men gjorde jo et forsøk! Dette endte en gang med meg på kne med biff og medisterkaker og poteter utover hele restauranten, som var full av gjester. Lite fornøyd kokk.
* Jeg sørget for at kokken kom med alle sine kraftigste gloser da jeg hadde vaska vaffeljernet ved å sette det i vann.... det slo ikke så heldig ut da han senere satte kniven i vaffeljernet for å lempe ut en vaffel.... nytt vaffeljern måtte rekvireres, heldigvis ikke ny kokk eller strømanlegg.
* Jeg serverte svin til en muslim og forsikret han om at det ikke var det. Da jeg oppdaget feilen og løp ut i salen igjen i full fart for å forhindre svinespising, klarte jeg å tegne på hans kritthvite skjorte med blå kulepenn. Et beklager var vel mildt sagt på sin plass.
* Jeg serverte creme brulee til en eggealergiker, etter jeg hadde fått ansvar for å servere ham noe annet. Da jeg oppdaget dette og så at desserttallerkenen var totalt renska, trodde jeg at jeg kom til å bli drapsmann. Eller kvinne. Jeg fikk totalt hetta, men tok tilslutt mot til meg og erklærte gråtkvalt for hele selskapet min grusomme feil, beklaget på det dypeste og spurte hva jeg kunne gjøre. Trygt tilbake bak dørene på kjøkkenet kom tårene sprutende, og akkurat da kom gjesten tuslende etter inn, klappet meg på ryggen og beroliget meg med at han visste hva han hadde spist, og han tålte det, så jeg kom med andre ord ikke til å sende noen verken til sykehus eller til kirkgården. Jeg tror dere kan forestille dere lettelsen jeg følte, og takknemligheten for å ha en SÅ hyggelig og grei allergikergjest!

Tror det var bra for alle at jeg fant på noe annet etterhvert! =)