Gangsperre

Du vet det er en smule altforlengesiden du har hatt ridetimer når du vagger lett fremoverlent med korte skritt, motbakke er helt krise og du ikke kan la være å lage grimaser når du må gjøre noe annet med beina enn å ligge rett ut, sitte rett opp og ned eller gå rett frem. Dressurridning er for meg den sikreste vei til gangsperre, iallefall når jeg ikke rir veldig ofte ellers. Men det er så utrolig utrolig morro!!! Jeg elsker å bli minnet på detaljer 100 ganger på 45 minutter; husk hodet og vektplassering, pass på hendene, rolige, rette sjenkler, ikke for stramt, ikke for slapt, rett rygg, halvparader, tempovekslinger. Jeg elsker de sekundene jeg og hesten gjør nesten alt riktig, og hodet og kroppen jobber i høygir med å huske på tusen ting på en gang. Jeg jubler inni meg av stemmeleiet til instruktøren når jeg får til noe, og ridning er et av de absolutt få steder jeg liker å få en dose kritikk og korrigeringer. Fordi jeg VIL bli bedre, og jeg VIL gjøre alt riktig for at hesten skal ha best mulig arbeidsforhold sammen med meg!

Etter timen er man rimelig kjørt, men ikke helt, for det er også morro å bare være der, og se på andre ri, og skravle med de andre rytterne. Kose litt med din firbente arbeidskamerat og ellers ikke tenke på noe annet.
Så umiddelbar gangsperre som denne gangen kan jeg imidlertid aldri huske å ha hatt. Beina mine var regelrett forma etter hesten etter timen. Jeg gikk som en cowboy! Jeg høsta en del latter for min nye beinstilling.

Men det var en til som var rimelig sliten etter timen! Og dette var bare dag en av to på rad, for oss begge :)

Fighter