Sommer = klatring. Hele året er egentlig = klatring, men sommer er veldig mye klatring. I sommer har jeg endelig hatt litt progresjon også. Og det får man jo egentlig ikke uten å gape litt over det man kan. Jeg er ikke så flink til å gå utenfor komfotsonen, men innimellom klarer noen å pushe meg til å gjøre det. Så etter noens urokkelige tro på at jeg skulle klare en 7- rute tenkte jeg at DET SKAL JEG! KOM AN SNUPPA MI, sa jeg til meg selv, YOU CAN DO IT! Det ser jo så enkelt ut når andre gjør det!
Hadde god hjelp fra kjentmenn på bakken, trengte ikke tenke, de spotta takene for meg. Satte i gang, ruta starter med cruxet. Full pump i armene med en gang, hadde ikke varma opp en gang! Etter mye knall og fall og dingling i tauet fikk jeg kava meg over første flytt, fra ventre underhåndstak til høyre bøttetak, klasker venstrehånda på ei list, matcher så for en minitravers. Armene skjelver, beina sklir, finner ikke gode lister til begge beina, klarer ikke smøre godt nok. Rimelig uelegant! Krafser på neste tak, får ene hånda opp, så er det bare et krafttak og fraspark med dårlig fotfeste igjen, klarer jeg det har jeg gått cruxet og 1/3 av ruta! ooooOOG BAM, ferdig, klaftløs, finito. Henger furtende i tauet og innser at jeg ikke kommer til å klare det. Selvfølgelig klarte jeg ikke det! Det er jo skyhøyt over mitt nivå! Mitt normale topptaunivå utendørs er på 5 tallet, har såvidt gått noe på 6 tallet. Inne er jeg oppe på 6ere. Når man kommer til et visst nivå handler det om mer enn teknikk, det handler også om styrke. Jeg eide ikke styrke nok til å skyve eller løfte meg selv opp dit.
Men så er det sånn at man gjerne får blod på tann når man ikke klarer en sak, så målet for sommeren er å klare å karre meg opp denne ruta på topptau! Så det så, litt ambisjoner må man ha! :D
Håvard intet mindre enn varmer opp med en 6+, og forbereder seg på cruxet.
Enkelte er jo litt flinkere enn meg selvfølgelig, sjekk disse klatreskoene... på 6+ rute!
Gjengitt fra Turbloggen :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar