Arv og gjenbruk

Når besteforeldrene dine ikke lever lenger, kan man gjøre noe trist til en liten flik positivt?

Jeg liker gjenbruk av gamle ting fordi vårt samfunn er en ellevill karusell av bruk og kast, og jeg bidrar med det. Men disse tingene som besteforeldrene våre hadde, det er ekte, ekte tre, ekte glass, ekte jern og porselen, og mye hjemmelaget, håndlaget. Det er mye ekte kroppsarbeid, kunnskap, nøyaktighet og tidsbruk knyttet til disse tingene. Om det er snekring, jorbruk, brodering, baking eller matlaging. Så mye mer å gi videre enn plastbollen fra Ikea. Så mye mer holdbart enn finèrkisten fra Skeidar.

Jeg har vært så heldig å arve noen av tingene etter besteforeldrene mine, og det er ting jeg setter uendelig stor pris på. Som en liten kiste, et blomstrete urfeminint kaffeservice, melkemugge og kjøkkenhylle. Duker, heklatepper, treboller og tinnskåler. Det gamle bogtreet jeg har fått av pappa. Det er ting de selv har laget, spart opp til, fått, verdsatt, brukt og slitt, det blir fine ting i mitt hjerte.

 Noen ting er ekstra morro, ting man ikke ser så ofte, som det gamle apotekskrinet etter min ene bestemor, og denne trekoppen etter min andre bestemor. Denne er sprukket og slitt, men noen, muligens betsefar selv, har dreid og skåret til denne koppen, med et hjerte i håndtaket! Fra han til henne. Det gjør den til et smykke å ha med på tur, selv om den er sprukket, gammel og slitt. Jeg vil bruke den så sant det går, enkelte ting er ikke bare til pynt.