Ole Brumm

Jeg liker Ole Brumm. Fine lille runde gule Ole Brumm. Ole Brumm mener han er enkel, men jeg synes ikke han er enkel i det hele tatt, han er bare ikke så avansert!

"Sprett er lur," sa Brumm tankefullt.
"Ja," sa Nøff. "Sprett er lur."
"Og han har et godt hode," sa Brumm.
"Ja," sa Nøff, "Sprett har et godt hode."
Så var det stille en lang stund.
"Det er kanskje derfor," sa Brumm, "at han aldri forstår noe som helst."

"Tenk om et tre veltet og vi var rett under det?" sa Nasse Nøff. "Tenk om det ikke veltet," sa Brumm, da han hadde tenkt seg om en stund.

"Når du våkner om morgenen, Brumm," sa Nøff etter en lang stund, "hva er det første du da sier til deg selv?" "Jo," sa Brumm, "jeg sier: Mon tro hva jeg får å spise til frokost? - Hva er det første du sier, Nøff?" "Jeg sier: Jeg lurer på hvilke spennende ting som kommer til å hende i dag," svarte Nøff. Brumm nikket tankefullt. "Det er omtrent det samme," sa han.

"Jeg syns ikke du er til mye hjelp," sa han.
"Nei," sa Brumm ydmykt, "men jeg forsøker å være det."
Sprett takket ham for forsøket.

Sprett satte seg på bakken ved siden av Ole Brumm. Men da han satt der, følte han seg plutselig ikke så betydningsfull som han gjerne ville, derfor reiste han seg opp igjen.

Nasse Nøff og Ole Brumm satt i gresset og tegnet. Hvordan staves "venn"? spurte Nasse. Jeg trenger ikke stave det.. jeg føler det, svarte Brumm

Hodet mitt sier meg at honningen ikke er til meg. Men magen er sikker på at den ikke tilhører noen andre.

"Hvor skal du hen?", sa Ole Brumm, og skyndte seg etter han.
"Ingen steder", sa Kristoffer Robin, og så gikk de dit.

...Og da Sprett spurte: "Vil du ha honning eller boksemelk til brødet? " ble Brumm så glad at han svarte: "Begge deler. ". Men for at han ikke skulle virke grådig, tilføyde han: "Tusen takk. Men det er ikke så farlig med brødet.