Antibrillehåpet som knuste

Jeg har aldri kledd briller, jeg har bare ikke en ansiktsform som kler briller, iallefall ikke slike briller jeg synes kan være ok. Og sånn er det. For 10 år siden fikk jeg imidlertid allikevel briller, pga skjeve hornhinner og svak nærsynthet på et øye. De brillene er ikke utslitt for å si det sånn, ei heller gjengene i etuiet. Jeg har i ettertid, spesielt etter den siste synsundersøkelsen for 5 år siden, levd i den tro, eller overbevist meg selv, om at jeg sikkert aldri vil få skikkelig bruk for briller. Jeg VIL ikke ha briller, fordi jeg ikke vil være avhengig av dem.

I det siste har jeg kanskje innsett, men ikke innrømmet, at synet mitt må ha forandret seg ganske mye, jeg ser jo ikke noe tekst tydelig lengre, sliter veldig med teksten på tv, og myser nok mye mye mer enn jeg tror. På jobb har det imidlertid gått greit, for der har jeg ganske stor skjerm, men antageligvis er det værre enn jeg tror der også.

I går prøvde jeg for morro skyld et par billigbriller på en butikk, med litt mer styrke (eller blir det mindre styrke når man er på miussida???). Det ble en aldri så liten ahaopplevelse skal jeg si deg! Billigbrillene ble med hjem, i påvente av at jeg skal få surra meg til optiker, nå kan jeg iallefall se litt bedre teksten på tv! :D

Så blir jeg brillebruker allikevel da, hvor dårlig må man se for å bruke linser?