Hva ville jeg fortalt om noen ringte meg med det spørsmålet? Jeg er 28 år, bor i rekkehus med min samboer og har 100% kontorjobb, hva har jeg egentlig å fortelle?
Min barndom startet litt skjevt, en dårlig start for en liten verdensborger, voldelig alkoholisme har ingenting vakkert ved seg. Men en dag, den dagen jeg kunne trygle frem at jeg ikke ønsket noen pappa mer, var mitt største forbilde sterk nok til å tørre å vende ryggen til og reise sin vei, ta barnet sitt bort fra en usikker hverdag og usikker fremtid.
Det sitter så sterkt i meg, og har lært meg å stå opp for det jeg sier og gjør, selv når jeg trår feil.
Du kan såre meg og du kan vende deg mot meg, men aldri, aldri får du røre meg voldelig og ustraffet. Never even once. Med nebb og klør vil jeg kjempe for min frihet og min trygghet, den har jeg fått i gave og jeg gir den ikke fra meg.
Er du klar over hva du har, hva du kanskje alltid har hatt, du som ikke eide en bekymring før du var 18?
Dernest kom en lykkelig barndom, med søstre, familie og venner. Jeg fikk en god pappa, en tålmodig pappa. Pappaer er ikke den som gir deg livet, men den som utfører handlingen.
Men barn ser og lærer, jeg trodde alt kunne løses ved maktbruk. Så jeg brukt makt, fysisk makt og psykisk makt, men jeg lærte, jeg også, om gjensidige respekt og om ydmykhet, om empati og sympati, om rettferdighet og om kjærlighet.
Min barndom var totalt sett fantastisk, tenk så mange som har det så mye værre enn meg. Ville jeg fortalt noe om dette om noen spurte?
En ungdom og et ungt voksenliv som ikke har vært mer dramatisk enn de fleste andres.
Jeg har funnet min store kjærlighet til et menneske og til naturen. Disse fyller hver dag hjertet mitt med glede, forundring og overraskelser.
Så er det er opp til meg hva historien blir videre, hva jeg har å fortelle om 28 nye år. Jeg blir neppe kjent for store bragder, jeg blir neppe husket i historiebøkene, lærebøkene eller av det ganske inn- eller utland. Og det er heller ikke det jeg ønsker.
Min "svigerfar" sa nylig til meg; "du må bruke energi på det du gjerne vil se tilbake på med glede når du blir eldre, tror du det vil være et plettfritt hus, eller gode opplevelser?". Jeg liker å ha litt plettfritt hus, men av og til er det bare små kommentarer som skal til for å sette ting i et litt annet lys, i et litt annet perspektiv. Så kanskje skal jeg ikke stresse så himla med den helgevasken og de papirene jeg gjerne skulle sett dit peppern gror?
Hvis noen hadde spurt om min historie, ville jeg fokusert på det som har gjort meg sterk og glad, på gode minner og gode mennesker i mitt liv. Men jeg ville også nevnt de dårlige opplevelsene, de dårlige dagene, for de er også en del av meg og min historie....
Hvem er du og hva er din historie?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar