Skiturtanker

Det er veldig stor forskjell på meg og min kjære når vi er ute på langrennski. Han trener når han er på ski, og jeg tror han tenker på fint lite annet enn at det er godt å være ute, om det er fine eller dårlige spor, og å kjenne at kroppen blir sliten. Han elsker å bli sliten.
Jeg derimot, jeg gikk meg lei på langrenn etter noen konkurranseår på barneskolen, så lei at jeg ikke gikk på langrenn i mange år, til tross for nesten splitter nye ski. Det er forøvrig de samme skiene jeg har i dag, de jeg har tenkt å bruke til de blir antikke.Til min kjæres fortvilelse, jeg tror han synes de er ekstremt gammeldagse. Og det er de jo, men forskjellen på mine gamle ski og nye ski er ikke SÅ drastisk at jeg gidder å bruke masse penger på nye når jeg ikke interesserer meg for det. Iallefall ikke enda. Jeg har nok andre ting jeg ønsker meg =D
Men uansett, han løper, jeg rusler. Eller loffer om du vil. Jeg GÅR på ski. Innimellom går jeg litt fortere og er ekstremt fornøyd med min egen innsats. Og så er det jo så mye fint å se på, man kan ikke løpe forbi alt uten å ta seg tid til å titte litt! I helga var jeg på totimers skitur. Jeg gikk vel under ei mil tror jeg, på to timer. Jeg prøver å bli kjent i mitt nye nærområde, og det innebærer noen turer utenfor skiløypa. Til slutt gikk jeg i surr over antall utsiktspunkt jeg var bortom for å titte på, men jeg ble mye bedre kjent i området, jeg fikk gleden av en fantastisk utsikt i strålende solskinn, og jeg brukte noen minutter på å bare stå i sola og kjenne at den faktisk varmet.

Jeg tenker på hvor fin skogen er, på hvor vi kunne teltet, hvor vi kunne tent bål, på hvordan det berget ble utformet akkurat slik, på eventuelle klatreklipper. Jeg ser forskjellige dyrespor og vurderer hvor gamle de er. På det ene utsiktpunktet var det tydelig spor av et rådyr e.l som hadde overnatta. Sånt ser man, når man går litt uttafor løypene.