I det ene øyeblikket sitter man ved kjøkkenbordet i sitt nye hus, med frokost, te og radiohygge mens det snør ute, og opplever første dagen i det nye året som en veldig god start. Man er glad og tilfreds og spent på hva året har å by på, og takknemlig for det fine året vi har lagt bak oss. I det neste øyeblikket tikker dårlige nyheter inn, og verden er snudd på hodet.
Jeg håper du er hos bestemor nå, med ditt nyopererte syn ser du igjen hvor nydelig hun er, jeg tipper dere er tilbake til ungdommens spreke dager, svinger dere rundt og danser :) No more pain, frisk som en fisk og ingen, absolutt ingen medisiner, nå kan du løpe rundt og følge med på oss. Kanskje er pus der også? Nå kan du synge sanger så høyt du vil, spille munnspill og bråke med tallerkner og bestikk, akkurat slik vi husker deg i yngre sprekere dager. Nå kan du bruke din visdom og ditt kloke hode til å vise oss vei. Historiene dine vil bli savnet, både de morsomme og de seriøse. Bonden og regnskapsføreren, en riktig altmuligmann. Vi savner deg, bestefar, og takker for alle gode minner. Vi ses igjen en dag. Jeg håper du hører meg, når jeg danser i regnet og synger Teddybjørns vise tilbake til deg....
1 kommentar:
Så vakkert du har skrevet Marianne,og nå kom mange minner og ikke minst mange tårer i strie strømmer hos meg.Jeg å trur han og mor har møttes igjen:)Teddybjørnvisa var jo deres yndlingsang,
Legg inn en kommentar