Håvard plukka meg opp siste fredagen på jobb, og vi dro til dalen for å pakke oss klare til Vinjerock og fottur i Jotunheimen. Jeg hadde de siste dagene fått hjelp av Elin og Lone til å hente de siste tingene våre fra Oslo, og dette sto klart til å bæres inn når vi kom til Gaus. Det var bare det siste vi hadde å gjøre før vi skjøt avgårde til Fåvang for å sove.
Håvard greide imidlertid å fyke rett på en lav dørkarm i bua, og gikk rett i bakken. Jeg så det ikke, og han avfeide det hele som et hverdagslig uhell. Jajjamenn, vi kom oss da omsider til Fåvang, og dagen etter til Eidsbugaarden og Vinjerock.
Uheldige med været, men vi fiksa oss PAnchoer, og hadde godt med klær, så det gikk finfint! =D Diverse artister spilte utover kvelden, og vi kosa oss med mat og øl og musikk. Utrolig hyggelig arrangement. Seeeent på kveld for et aldrende par, skulle Madrugada spille, det store trekkplasteret for oss.
Et lite stykke ut i konserten begynte min tålmodighet med dytting og trøkking å bli rimelig tynnslitt, og temperamentet boblet under topplokket. Trøtt og sliten begynte jeg å frese høylydt, og fant ut at det var best å takke for seg før jeg ble virkelig aggressiv. Jeg hørte uansett konserten godt fra teltet.
Etter en liten stund kom også Håvard labbende inn i teltet, med hodepine..... Jaja, det sover man jo som regel bort tenkte vi. Men nope. Dagen etter var hodet minst like ille. Etter en prat med ambulansefolkene på stedet ble det konstatert en sannsynlig lettere hjernerystelse etter det ublide møtet med budøra, og vi ble på det sterkeste frarådet å dra videre på fottur.
Håvard ikke særlig fornøyd etter retur-beskjed
Kjettkjettkjett, men man ofrer ikke fremtidig hodepine for en stakke tur i fjellet. Ikke hadde det blitt noe morro, og været var heller ikke spådd så bra. SÅ litt oppgitte og mutte pakket vi oss inn i bilen igjen og dro til Fåvang for å slappe av et par dager på Stubrudsetra. Vi følte oss virkelig som noen pensjonister i sinn og skinn.Det var ikke så mye vi kunne foreta oss siden Håvard ikke skulle anstrenge seg, så det ble myyyye tid til yatzy og en hel quizbok. Jeg har virkelig ikke mye hell i spill, men jeg gruser nesten alltid min kjære i omtrent 2 av 3 omganger med Yatzy, I love it!!! =D
Etter et par dager bestemte vi oss for å ta en tur til Rondane med en overnatting, det er jo ikke lange biten. Så vi heiv oss i bilen igjen, og tuta avgårde oppover dalen. MEN, på Vinstra måtte Håvard innrømme at han hadde vondt i hodet igjen, så igjen var det bare å snu. Begynte å tro at det ikke var meningen for oss å dra på tur.
Håvard dro etterhvert tilbake til Stavern, og jeg stakk til Himalaya for å hente Ally som skulle være med meg på setra for noen fine turer i fjellet. Fra torsdag til søndag var jeg på setra med familie og venner, fra lørdag til søndag kom Gunn og Flinken også opp, og vi fikk en flott med sliiiiitsom 4 1/2 times ridetur i fjellet. Jeg daua nesten. Og jeg satt bare oppå!
Så tok jeg meg en tur til Stavern for å besøke Howard noen dager, før vi igjen dro tilbake til dalen for å gjøre et nytt forsøk på fjelltur.Denne gangen dro vi til Gjendesheim, men måtte overnatte der fordi vi mistet båten til Memrubu hvor vi hadde tenkt å sende sekkene våre mens vi gikk over Besseggen på ettermiddagen. Tidlig lørdag morgen fikk vi endelig sendt sekkene våre med båten, og begynte på turen over Besseggen. Dette skal jo være en så flott tur, men vi var nok en gang litt uheldige med været, og hadde ikke så mye utsikt før etter vi hadde passert både toppen og eggen. Men turen var da fin allikevel, og når vi etter fem timer kom frem til Memrubu var jeg litt sliten i beina etter alle nedoverbakkene, og spent på at vi allerede samme dag skulle på med stor-sekkene for å gå enda mere.
Håvard på vei nedover eggen
Her er det alle pleier å ha et sånt fiiiint bilde fra Besseggen, strålende sol og grønt vann... :)
Pause på Memrubu
Vi tok båten videre til Gjendebu, og etter litt pausing var det på med de blytunge sekkene for å gå opp og inn i Svartdalen der vi tenkte å legge oss til for topptur neste dag.
Det startet veldig fint, men i den bratte ura opp mot Svartdalen hata jeg maks en stund. Det var så tungt å klyve i bratte steinura med noe som føltes som 100 kg på ryggen! Og jeg hadde enda lettest sekk!
Håvard med stor-sekk
Flere som kjenner igjen dette problemet???
Her hater jeg en del...!
Etter noen timer kom vi oss omsider til et sted vi kunne telte, og ettersom været hadde klarnet opp kunne vi sitte ute og kose oss i solnedgangen, 1400 moh, mens vi laget oss mat og varm drikke før vi krøp i soveposen. Da elsker man fjellet allikevel :)
Morgendagens topp :)
Tidlig neste morgen våknet vi til skyfri himmel, og rim på bakken. Jotunheimen viste seg virkelig fra sin fineste side!!
Vi fikk spist og pakket sammen campen, før vi satte stor-sekkene i skjul, og begynte på dagens topptur; Store Knutsholstind. Akkurat nå husker jeg ikke nøyaktig hvor lag tid vi brukte opp, men rundt tre timer med klyving i bratt fjell, vi steg fra 1500 moh til 2341 moh på et par km (??), det var iallefall rimelig bratt! Vel oppe fikk vi litt topp-tåke på den ene siden, men en fantastisk utsikt over Jotunheimen på den andre siden. Utrolig fin og luftig topp!På vei opp Store Knutsholstind, Svartdalen i bakgrunnen
Endelig på toppen, 2341 moh!!
Turen ned igjen ble lang, da mine bein begynte å protestere kraftig. Men det var når vi fikk på oss stor-sekkene, og skulle ned igjen til Gjendebu fra Svartdalen det ble et lite helvette.
Siste dagen tok vi en liten tur opp på en liten topp bak Gjendebu, Gjendetunga, som gav oss en flott utsikt over Gjende i fint vær. Alt i alt en fantastisk tur, gleder meg allerede til neste gang =D
Der inne var vi i går, på snøtoppen =D
Nå tilbringer jeg de siste dagene før jobbstart i Stavern, før hverdagen tar oss, og bostedsløse meg må finne et sted å bo =)
1 kommentar:
Så ut som en fantastisk tur :D
Legg inn en kommentar