Mitt kjære utstyr

Mulig overskriften høres litt suspekt og/ eller materialistisk ut, men det er som det er skrevet. Mitt søskenbarn sa til meg her en dag; "jeg har så mye turutstyr jeg må investere i! Og det er jo virkelig investeringer, investeringer i opplevelser!"

Og det er det virkelig. Med fare for å høres litt viggo ut; men mitt ski- og turutstyr er nesten litt som mine venner; de deler mine opplevelser, de gjør turene enklest og-/ eller praktisk mulig, de bidrar til at ting er mulig å gjennomføre.
Jeg har f.eks tre sekker, jeg elsker dem alle som en, av forskjellige grunner; en liten, en større og en størst;

Den lille har vært med på utallige dags- og toppturer. Så mange fine øyeblikk og utsikter vi har delt på bare et par år!

Den største har jeg hatt i mange år, den har vært med på alt fra speiderturer, hytteturer og fotturer til flytting og vinterturer.Den har blitt bært, drasset og slept, den har både vært vitne til- og forårsaket glede og forbannelse, den har vært proppet sprekkeferdig av ting og tang, og den har aldri, aldri sviktet, iallefall ikke helt. Den har faktisk danket ut en helt ny sekk! Et par svakheter skulle jeg gjerne tatt opp med Bergans, som vanntetthet og svake anheng på glidelåsene, men det er ikke sekken sin skyld, ingen er jo perfekte, men sekken er så god at den blir ikke byttet ut med det første allikevel :D Og så er den jo lilla! :D

Den mellomste sekken har jeg hatt bare noen få måneder, og jeg blir glad bare av å se på den, den er så fin og god!! Den har ikke rukket å være med på så mye av det den er tenkt til enda, men jeg blir glad bare av å tenke på turene vi skal dele, av den mer veldig vertikale typen :D

Jeg har et par Åsnes Cecilie Skog fjellski, som jeg endelig har fått bindinger til, men ikke fått kjøpt sko til enda. De blir jeg også glad bare av å se på. Jeg må titte på dem stadig vekk, som jeg gleder meg til å tråkke rundt på dere!- tenker jeg da, mens jeg sikler på altfor dyre sko som gjør første turen altfor langt unna.

Det var med litt sorg jeg erstattet min gaaaaamle sovepose. Tenk, vi to startet vår karriere md snøhuletur for 17 år siden! 17 år!! Jeg trengte en ny, men takk for alt! Heretter er den hyttesovepose :D

Mine nydelige gule og blå kombi-langrennsski er ingen fryd for øyet lengre, de var det papps som investerte i, for ca 15 år siden. Tusen takk papps! De fikk en fin start, men ble så grovt forsømt noen år, før de ble tatt frem igjen og med stor tålmodighet har drasset rundt på meg de 9-10 siste årene. Jeg har egentlig trengt nye lenge, men så tenker jeg; HVORFOR trenger man nye når man ikke løper på ski, mage ganger i uka? Jeg går på ski, en lille smole interessekonflikt på tur med min kjære dette, som liker å løpe på ski =) . Mine ski er eldgamle, og fulle av hakk, riper og smurning fra i fjor. Men for mitt bruk holder de så absolutt der vi freser innover marka med 3 i stil, og fart på linje med en skilpadde. Vi trives og nyter naturen :D Så egentlig trenger jeg bare nye lagrennsski for at de skal se litt penere ut? Jeg kjenner dette er i ferd med å bli en prinsippsak, jeg vurderer å beholde mine ski til de blir like antikke som de gamle treskiene!

Ikke alt trenger å være nytt, dyrt og flott for å være elsket, men historien, gleden og opplevelsene som ligger bak, samt mulighetene for videre opplevelser gjør at jeg er så glad i alt fra den minste karabinkrok til telemakskiene mine :D