Advent er LILLA!

Altså, har alle glemt at advent er lilla??? Hver eneste interørblogg jeg har tittet innom, så nær som en, har hvite lys. I mine øyne blir dette helt feil. Kirkens adventsfarge er lilla, og det er nå tross alt en kristen høytid. Det er ventetid, og ikke tid for å putte inn alt hvitt og rødt og grønt riktig før 1.desember engang!
Man blir jo lei av julepynten før man er halvveis til jul?

Foto: Google

Jaja, jeg er forøvrig midt oppe i en del juleforberedelser jeg også da, om jeg ikke har pynta alt til jul riktig enda. Julevasken FERDIG! Hooooooh, sjukt godt :D
Jeg har vært flink ser du! I helga ble det produsert litt mer konfekt og brente mandler, og første julekakeslaget er i boks. Lefser og flatbrød er unnagjort (første året uten at mor er med på flatbrødbakst var jo interessant...eller utrulig frustrerende), sukkertøy er unnagjort.
Så slo jeg til og lagde reinsdyrgryte til søndagsmiddag, (som ikke ble så katastrofe denne gangen at min bedre halvdel måtte innta en blanding av militær kommandering og psykologisk støtte for så å ferdigstille det jeg hadde begynt på, med stil, mens jeg furtet i en krok), den ble faktisk overraskende bra til meg å være når det gjelder viltmat, og så hjemmelaget dessert; panna cotta med hvit sjokolade, og hjemmelaget bringebærsyltetøy på toppen! Sjelden vært så fornøyd med noe jeg har laget som med den panna cottaen! Mucho mucho mucho mucho bra! Sånn helt objektivt sett. Men jeg rakk ikke forevige den før den var slukt. Av meg hovedsaklig.
Og som tidligere når jeg har skrytt stort av mine kokkekunnskaper er det nå bare å vente på neste katastrofte. Realitycheck.

For de som har fulgt med litt husker dere kanskje da jeg i siste litens hui og hast måtte kjøpe ny adventsstake til vinduskarmen i fjor. Det gikk jo litt på halv 12 kan du si. Men den lyste i det minste til slutt! Vel, da jeg fant den frem igjen i år, lyste den ikke lenger. Med 4 nye pærer lyser den fortsatt ikke. Ser ut til at jeg blir storforbruker av adventsstaker.

Så hva ellers har jeg syslet med? Av Marianne-er-klønete-ting så har jeg klart å søle stearinflekker som ikke forsvinner på det nye konsollbordet, og så holdt jeg på å lage skikkelig svimerke i nye garderobedøra, altså; PASS DERE FOR VARME SPOTTER!!! Takker igjen for verdens mest tålmodige samboer :) Som takk spiste jeg opp halve sjokoladecroissanten hans, som jeg hadde kjøpt til han, fordi han spiste den for sakte, og jeg spiste min for fort.
Tror mine søstre kjenner igjen denne oppførselen fra den tida vi fikk hver sin eske med 3 kinderegg til helgegodteri. På lørdag kveld hadde jeg spist opp alle mine 3 egg for lengst, og så stjal jeg litt av Birgit, og når vi to hadde spist opp våre, så heiv vi oss over Elin sine, som var den eneste som klarte å spare sitt siste egg til søndag (hvis vi ikke fikk tak i dem). Vi hadde ikke vært særlig hyggelige fugleungesøstre. Elin hadde deisa relativt raskt utfor kanten av det reiret, som et resultat av oss to matvrakene.
Dog, jeg raserte ikke en enste julekalender før jeg var 19 år og utenfor mors falkeblikk! Det var forøvrig den vinteren jeg veide mer enn noensinne; folkehøyskoleåret. Å trykke Marianne inn i bunaden siste skoledag var som å tre den på Michelingmannen. Halsen var vekk, og sølvbeltet ble klemt på med makt. RealityCHECK!!!!!

Men nå føler jeg at jeg kom relativt langt vekk fra mitt adventsinnlegg. Husk nok en gang at advent er LILLA!!

Peace out.