Begynner man å bli surrete fordi man drømmer om en gang å stå på toppen av jorden? I tillegg til ønsket om å stå midt i snøhvitt ingenmannsland på Grønland i 40 minus?
Jeg ser nok en gang på et program om Mount Everest, det er i tillegg et program jeg har sett før.
Hvorfor drømmer man om noe så farlig som å kunne overvinne utfordringen og kjenne på følelsen av å ha kommet opp på det høyeste punktet på jorden? Hvorfor gir det et sug i magen og høyere puls, bare det å tenke på risikoen ved å gjøre noe sånt, når det ikke en gang er reelt å få til?
Det dør flere der hvert år, hvorfor drømmer man om noe sånt?
Gudene vet, det er iallefall helt typisk meg å ha skyhøye drømmer, dessuten er det ufarlig å drømme om akkurat dette, jeg trenger ikke ta stiling til det eller vurdere det, jeg trenger ikke tenke på de rundt meg som ville sittet hjemme med hjertet i halsen i uke etter uke, jeg trenger ikke forte meg for å gjøre dette mens jeg enda ikke har barn, for det er ikke mulig å få til. Med mindre noen har et par-tre hundre tusen å avse selvfølgelig :D
Jeg tenker jeg får nøye meg med litt lavere fjell, og akkurat nå gleder jeg meg innmari innmari til neste års fjell- og klatreturer :D Men aller først er det en herlig ski-vinter i vente! :D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar