Ny lampe? jatakk! Ny tann? neitakk?

Jeg har en stygg liten vane med å hele tiden finne ting jeg gjerne skulle hatt, selv om det ikke er så lenge siden jeg kjøpte det møbelet eller den tingen, og langt, langt ifra lenge nok til at det kan forsvares å bytte det ut.
Jeg har vært veldig fornøyd med den relativt enkle lysekrona over spisebordet, helt til sambo innrømmet at "neida neida, lysekrone med prismer er da ikke så aller værst allikevel". Da snublet jeg tilfeldigvis selvfølgelig over en helt nyyyydelig prisme lysekrone, som til alt overmål har muligheter for å bruke stearinlys, akkurat slik jeg egentlig ønsket meg men ikke fant!!! Den har ca 30 ganger så mange prismer også... ehe.... :D Men det er ikke helt sånn grå-shiny-blank, den er litt mørk på en måte, kjempefin synes jeg :D

Jeg slepte sambo med for å se på lampa, fikk et veldig skrått blikk og et sukk. "Jaja, vil du nå absolutt skifte ut den vi nettopp har hengt opp, så får du kjøpe den selv og ha et annet bruksområde for den gamle." Har jeg ikke verdens mest fantastiske samboer kanskje? :D Og jada! Jeg har et nytt bruksområde for den gamle; soverommet!! :D
Nå skal jeg imidlertid ikke ta noen forhastede avgjørelser her, så jeg skal vurdere en stund og tenke litt, være helt sikker på at jeg faktisk synes den er så pen, dessuten er jo ingenting gratis, og det er et par andre ting som kommer aller først i rekka. Dessverre :D

Og enkelte ting tvinger seg så klart på, som når du sitter intetanende på jobb og knasker på et Extra drops, og hele den ene tanna plutselig sprekker og den løse halvdelen henger igjen bare i toppen innunder tannkjøttet!?!?!?! Høøøh? I hui og hast til tannlegevakta før hele greia faller ut, mens man ber til høyere makter om at man slipper å bytte ut hele tanngarden, og se alle sparepengene rulle avgårde.
Jeg forbinder det å miste tenner igjen med å være relativt gammal jeg! Skal si jeg følte meg ung og sprek der jeg satt og kjente på et krater i tannkjøttet etter at tannlegen hadde røska ut den løse halvdelen.

Tanna må selvfølgelig byttes ut, hele tanna, og inn med stift og greier, for det er ikke igjen noe å feste ei såkalt krone på. Stas.
Men enn så lenge har tannlegen pusset og renset og klasjet på igjen den løse halvdelen med superlim eller noe. Men når, og jeg sier når, den knekker igjen, da er det ingen bønn. Da bærer det rett avgårde for å sette inn min første falske tann.
Jeg røyter sinnsyke mengder hår også, sånn når jeg først er i gang. Skallet og tannløs før jeg er 30, trodde ikke det var mulig.

Men snart er det tid for å bake flatbrød og lefser, DET blir iallefall VELDIG stas! :D