Gleder meg til jul!

Åjada, du leste riktig :D Jeg er godt i gang med å skrive opp julegaveønsker, kjenne på høstlufta og glede meg til snø, ski og jul! :D Og julepynt! :D

Av og til lurer jeg forresten på hvorfor jeg har denna bloggen, det skjer svært lite spennende i mitt liv, iallefall som er spennende for andre. Og jeg har forøvrig ikke peiling på hvem som leser denne bloggen, kanskje ingen, kanskje noen få, eller kanskje mange flere enn jeg på en måte skulle ønske. Jeg prøver å aldri glemme at dette er internett, hvem som helst kan se dette, og på en måte er det en voldsom utlevering av seg selv og sine. Jeg prøver derfor i størst mulig grad å ikke utlevere så mange andre enn meg selv. Så hvorfor har jeg den da?

Det er rett og slett en skrivekløe i kroppen min som alltid har vært der, som bare MÅ ut på en måte! Da jeg var 7 år var jeg den eneste, eller iallefall den første, i klassen min som hadde egen bok for å skrive eventyr i, lenge før vi skulle skrive noe som helst annet enn hva vi spiste til middag i går, fordi jeg hadde så mye å skrive om! Dette igjen var nok et resultat av min enorme fantasi som barn, og allerede da hadde jeg et behov for å få det ned på papiret. Kanskje jeg skulle blitt forfatter? Jeg husker jeg gjorde et forsøk sammen med ei til en gang på barneskolen, den handlet om ei jente husker jeg, men husker ikke helt hva planen ellers var at den skulle handle om. Det ble med 2-3 sider. Å skrive lange noveller var ikke noe for meg.

Men jeg har alltid hatt Norsk som et av mine favorittfag, for det fikk vi skrive stiler! Som jeg koste meg med de stilene, de kom som regel bare tytende ut av pennen. På videregående slet jeg nok litt mer med å få de beste karakterene på alt av skrive-produksjoner, men jeg syntes fortsatt det var gøy!

Så ble det jo slutt på stil-skriving etter videregående, og etter noen år ble skrivekløen så stor, at det ble en blogg. Av og til har jeg skrevet mye, av og til nesten ingenting. Jo eldre, jo mer skeptisk til hva som legges ut. Det er tryggere med et bilde av kjøkkenbenken, enn å skrive om egne følelser og tanker. Men så blir det litt av hvert da, fordi jeg ikke klarer å la være :)

Og så er det også litt en moderne form for "brevskriving", her kan venner og familie som bor litt unna følge litt med på hva jeg driver med, og litt av hva jeg tenker.... men jeg vet egentlig ikke helt hva de mener om det :) Men så er det da tross alt min egen sak også, og helt frivillig å lese.

Jeg er nok generelt glad i å uttrykke meg skriftlig, og muntlig, jeg liker å skrive, og holde, taler, jeg liker generelt bare å skrive ting. Av og til skriver jeg helt meningsløse ting som virkelig ikke betyr noe annet enn ord for ord, på ei blokk, bare for å skrive. Av og til har jeg til og med skrevet av meg sinne, frutrasjon og sorg. Jeg bare skriver og skriver og skriver, absolutt alt jeg tenker der og da, hva jeg ville sagt og hvor sint eller lei meg jeg er. Og så viser jeg det ikke til noen, jeg bare tenker at dette skulle de sett, tenker at det var godt å få det ned, og så har jeg fått det ut av systemet, og har ikke lenger noe behov for å si det jeg tenkte, til den det gjaldt.

Og veldig veldig ofte har jeg, som nå, skrevet meg helt bort i lange avhandlinger om ingenting :)