Mimring, og nye minner

Jeg er litt mimrete, jeg liker å mimre om hyggelige og morsomme ting, ting som har gjort meg glad, gitt meg gode følelser, tider jeg ikke vil glemme. Jeg hadde en god oppvekst, mimrer ofte om skileik på jordet, setra i alle ferier, biltferier om sommeren, fjøset, dyrene, det gode kjøkkenet, jeg elsker store kjøkken, og det kommer nok av at jeg så og si er oppvokst på kjøkkenet. Her gjorde vi alt, lekte i pappesker, bakte med mamma, malte, lagde trolldeigfigurer, malte gipsfigurer, lagde julemarsipan, gjorde lekser, spisete frokost, middag og kvelds. Jeg mimrer om pappa og jeg som alltid spiste brødsøll og rips på tunet om sommeren, om jeg og søstrene mine som badet i bittesmå utendørs badebasseng, om jeg og søstrene mine og vennene mine som lekte, og lekte, og lekte og lekte. Jeg mimrer om gode grillmiddager på verandaen og om tiiiiiimer med barbi-leking på rommet. Om utkledningskjoler og opptakskassetter, om hytter og dukkehus, og sjiraffen (et tre). Om plasking i bekkene om sommeren, grønne enger, bading i elva, slalombakkene og skigåing om vinteren.
Jeg mimrer om skoletider og ikke minst folkehøyskolen, som skinner som en favorittstjerne på skolelista :)

Men man kan ikke leve i fortiden, veien man går er livet, og minnene skapes mens man vandrer. I går kjente jeg litt på, at i og med at vi nå har "feriehus" i Fåvang, så blir det ikke like mange turer på mitt hjertekjære setra. Ikke blir det like mange hyggelige middager og kvelder og late dager hjemme hos familien. Men det er jo nettopp vårt eget sted å slappe av på, å ha noe å gjøre utendørs og innendørs, kort vei til fjellet, å slippe og reise som tatere for å besøke alle, vi vil. Så her må vi bare skape nye minner, ny hyggelig atmosfære, og invitere familie og venner til å skape dette med oss.
Vi er i ferd med å bli voksne, og skape vårt eget. Våre egne førjulstradisjoner, pynte til jul og påske på vårt (evt. mitt?) vis. Vår egen favorittmat, vår egen pizza (evt. kopi av sveitsisk flammenkuchen), våre egne ferietradisjoner og fremtidsplaner. Litt rart. Voksen. Men samtidig føles jeg ikke voksen. Kanskje litt sånn midt i mellom. Trives egentlig veldig godt der for øyeblikket :)

Men like morsomt som minnene fra 20 år sida, er minnene fra forrige uke, forrige ferie, forrige høytid, de har bare ikke ligget og godgjort seg like lenge :) Og like mye gleder jeg meg til kommende minner, til hyttetur i helga, til Rondaneturen om noen uker, til sommerferien :)

Jeg er også en av dem som drømmer om et gammelt hus på landet, helst i tømmer, med en liten låve og mye hage :) Det trenger ikke være så himla stort, og ikke så himla flott (litt flott da, men mer sånn gammel-flott), men fungerende, hjemmekoselig og med sjel, og god nok plass til familien, hesten, geita, kaninen, katten og hunden :P Der ville jeg tatt vare på eldgamle ting, som det kostet slit å lage, som er velbrukt, som ikke var laget i kjøp-og-kast-tida. Hagen trenger ikke være bare plen, men kanskje litt villniss, med epletrær og bærbusker, et par jordbærrader og både plantede og viltvoksende blomster, og noen grønnsaker. Her kan gamle minner fra fordumse tider blandes med nye minner :D

Nå blir det nok dessverre dessverre ikke noe tømrahus på landet på meg, da må jeg finne på noe lurt å overbevise sambo med, høyst sannsynlig blir det en kåk forholdsvis sentralt i Lillehammer, med kort vei til skoler og barnehager og matbutikker og klesforretninger og alle slags "livsviktige" nødvendigheter. Det finnes noen stoooore tømravillaer sentralt i Lillehammer også, men da må vi vinne i superduperLotto. Men det er jo artig å drømme litt, dessuten satser vi på hytte etterhvert, og DEN håper jeg blir tømmer, eller evt. villmarkspanel :D Og inntil videre er det veldig koselig med huset i Fåvang, og kommende minner fra der :D