Midt i mine materialistiske gleder om dagen (mottok utstyret fra Bergans i dag!!!), blir man med jevne mellomrom minnet på de viktige tingene i livet. For selv om aktivitetene og hobbyene mine er meg, former meg og gir meg gleder og sorger, er det ikke verdt noe om alle opplevelsene ikke kan deles med noen. De virkeligvirkelig viktige tingene i livet er samboeren min, familien min og vennene mine, dyra og naturen. Det er disse jeg deler gleder og sorger og opplevelser med. Det er disse som er der for meg når jeg trenger noen, og når jeg ikke tror jeg trenger noen. Min samboer er min kjæreste, min beste venn og min beste turkamerat. Det eneste skåret i gleden ved Bergansturen er at han ikke skal være med, denne turen, som er så stor for meg på sitt vis, skal vi ikke ha felles minner om, jeg blir trist av det. Jeg slutter aldri å synes det er kjedelig når vi jobber motsatt av hverandre, når han må dra på nattejobbing, å ikke kunne sovne av varmen fra ham. Men jeg kan ikke egentlig klage, så mange har mistet sine, det er grusomt og umulig å forestille seg. Å jobbe motsatt av hverandre kan ikke sammenlignes med det. Men man er allikevel sitt eget nærmest.
Det er en merkelig, festlig og god følelse når noen kjenner deg så godt at de ser at du er trist eller lyver, selv om du etter alle kunstens regler prøver å skjule det. Det er merkelig når søstrene mine forventer at jeg kommer til å handle på en spesiell måte, uten at jeg er klar over at det er typisk meg, eller har nevnt det med et ord før i etterkant. Når Håvard vet hva jeg tenker, eller når mamma kan
høre ansiktsutrykket mitt.
Om en opplevelse er liten eller stor er uvesentlig så lenge jeg deler den med noen jeg er glad i. Men når det er sagt, synes jeg de små eller store opplevelsene er viktige, å faktisk ha noe å tenke på, glede seg til, oppleve og minnes. Men jeg er enig med dem som sier at størst av alt er kjærligheten, og som jeg leste så klokt skrevet; kjærligheten finnes i så mangt - til kjæreste, venner og familie, dyra, naturen, opplevelser, musikken...
Så en liten heving av glasset en sen lørdag kveld for en salig blanding av materialisme og Carpe Diem og mest av alt for de man er glad i, og som er glad i deg =)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar