At livet går opp og ned er sikkert som banken, selv om den heller ikke er så sikker lenger, og nå er jeg inne i en sånn veldig livet-smiler-periode, og det er så gøy! Jeg fikk karakteren jeg måtte på eksamen, vi fikk kjøpt leilighet, jeg har fått fritak fra en jus-eksamen fordi jeg har hatt jus før, Håvard fikk jobben han håpet på, vi hadde en flott tur til Roma, Håvard overlevde fallskjermhopp, det har vært nydelig bade-og-sole-seg-vær....Dette er artig! Det er alltids ting som går litt i motbakke, bilen har jeg ikke fått solgt, hatt altfor mye å gjøre på jobb osv, men etter et par dager med litt pust i bakken er motet tilbake, nå er det sommer og mindre å gjøre og alt bra som skjer gir et lykke-rush av dimensjoner =D Det er nå, if ever, jeg burde kunne vinne i lotto!! Jeg må bare begynne å spille først!
I tillegg begynte jeg å bli bekymret for sykkelformen, siden jeg nesten ikke har fått syklet i det siste, men så var den ikke så værst allikevel, da jeg greide å sykle 8 km oppoverbakke, fra smestadkrysset og helt opp til tryvannstårnet, uten å bli spesielt sliten!! Oh happy day! =D
Jada, så det var min lille lykke-tirade hehe =D
Apropo sykkelform, jeg skrev en gang i vår at jeg muligens var i bedre form enn de fleste andre på jobben som skal være med på Birken....HAAAAHAHAHAHA!! MY ASS! Man får ALLTID igjen for å være selvgod!! Jeg er ikke et fnugg i bedre form, eller har iallefall ikke mere utholdenhet, enn den tykkeste, aldrende karen hos oss som har sykla minst!
Herrejemini, jeg dauer av min egen selvgodhet hehehehehe! Vi hadde en felles sykkeløkt for en måneds tid siden, jeg og tre av karene skulle sykle i det de kalte "rolig" tempo. Jadda, den ene fresa avgårde på en racer, den andre er i generelt sykt god form, den tredje sykla som om det gjaldt livet, og jeg hang som et slips etter. I 3,5 mil. Jeg var knekt. FULLstendig.
Veien mot Birken føltes uendelig lang!
Men jeg får bare legge meg i selen fremover og ta all den fremgangen jeg får, så får det gå som det går :)
Den siste par ukene har jo vært syden i Norge, og høysensong for krypdyrhatere som meg. Alt som er mindre enn ekorn eller røyskatt er generelt bare kjempenasty! Men i motsetning til de to foregående somrene har jeg sluppet å sove med et øye åpent for å oppdage digre u-norske edderkopper. Nice. Men jeg har drept noen kjempe-mygger (aner ikke hva de heter, kroppen er 2-3 cm lang), og ellers funnet diverse dyr jeg aldri har sett før *grøss*.
Jeg tror vi snart kan erklære Francois for død, med mindre det skjer et mirakel. Hun døde isåfall det samme året som Micael Jackson.
Jeg har drept en plante til også, en kaktus igjen. Så nå har vi kjøpt en ny blomst som vi har store forhåpninger til.
De eneste blomstene jeg så langt ikke har greid å knerte er mine bambusplanter som jo konsekvent skal stå i vann. Den eldste vet jeg nesten ikke hvor gammel er, men jeg vet at jeg hadde den i 2004 når jeg bodde på Majorstua! Rimelig stolt av den.
Jeg har forresten fått den mest fancy mobilen jeg noensinne har hatt. Jobben har betalt den for at jeg skal være på nett med mobil. Jeg sa nei til en iPhone, til andres store sorg, men jeg er fornøyd med den jeg tok. Den er sånn fancy med uttrekkbart tastatur og greier. Så nå er jeg på jobb hele døgnet. Fint. Blir spennende å se hvor lang tid det går før jeg må begynne å tape sammen denne også :P
Men tid for litt jobb assa, 3 uker igjen så er det ferie og fjellet og vinjerock! =D
2 kommentarer:
Vurdert plastikkblomster? ;o)
Og ja, den mobilen din fikk hard medfart på festen, så jeg synes du skal lage en avstemning: "Hvor lenge tror du mobilen til Marianne henger sammen og kun består av en del?"
hehe, jeg har en iherdig motstander av plastikkblomster i hus, så nei, det blir ikke noen sånne her :P Off ja, jeg unngikk med et nødskrik å søle drikke i hele telefonen, så dette lover ikke så bra! :P Men jeg er flink og bruker beskyttelsesmappen som fulgte med, som jeg foreløpig har greid å ikke miste! =D Fornøyd!
Legg inn en kommentar