Treningssenter, gym, stedet for å se og bli sett. Bokstavelig talt. Her finnes det meste. Her har vi Tøffe Tony, muskelbunten som skal varme opp litt på tredemølla; med kaktuser under armene og mellom beina dundrer han avgårde. Laaaangsomt.
Fjonge Felicia, den hjemmeværende husfruen fra høyt der oppe i kollen som bruker minst 70% av tiden sin på kropp, klær og utseendet. Hun har tighte klær og smashing kropp, og kommer gjerne med sin mann, Sleiken Glættesen. Han har stramme shorths og en minimal singlet, og sprader rundt med brytskassa godt skutt frem, tar noen overdådige hangups hvor han sparker opp i taket, før han sprader litt videre mens han ser på alle de flotte venninnene til Fjonge Felicia.
Disse to har gjerne produsert et barn eller to, som også trener på senteret, og får sine foreldre til å se uforskammet unge og spreke ut til å ha så store barn. Sønn og datter er sine foreldre opp av dage i stil og fremferd.
Så har vi Ivrige Iver, han er en av de som virkelig trener for å bli sprekest mulig til en happening, ikke bare for å se bra ut. Han har på seg "Norseman 2008" t-shorte (må skryte bare litt), og løper som en galning på mølla, og sykler som et uvær på spinningtimene. Gjerne på flere timer etter hverandre.
Gardisten Geir er også der, han kjeder seg i leiren og trener litt for å se tøffere ut.
Gamle Gina, den 73 år gamle damen som nekter å innse at hun er pensjonert og aldrende. Hun er alltid pertentlig kledd. Aller helst med rosa overdel.
Og så har du meg. Den nysgjerrige innflytteren som har et hodet som roterer nesten rundt for å få med seg alle menneskene.
I dag var jeg for første gang med på en dansetime på senteret her. Prøvde meg såvidt på Elixia for noen år siden. Uten særlig hell, jeg ser så teit ut. Men dans er morro, så jeg prøvde igjen. Valset inn på timen i god tid etter litt oppvarmin. Rakk nesten å bli kald til timen begynte. Sikkert derfor jeg hele tiden hang to skritt etter instruktøren, veievt med armene en gang for mye, måtte se på at de andre gjorde noe vanskelig en 3-4 ganger før jeg gjorde noe som lignet. Med stor innlevelse prøvde jeg i størst mulig grad å etterligne instruktøren, men hang som et slips etter de andre, en noen merkelige steg-kombinasjoner som jeg etter litt titting i speilet innså at ikke de andre gjorde. Den enesten trøsten er at jeg vet at jeg eeeegentlig har takt, jeg er bare ikke så god på synkronisering og etterligning. Feil fot, feil vei er ofte resultatet. Heldigvis var det bare 2. gangen de holdt denne timen, så det var ingen superdansere der heldigvis. Såvidt jeg så =) Bortsett fra meg kanskje hahahhaahaha =P
3 kommentarer:
hehehehe d der har du så rett i !
HAHOHOHIHI :D
venter på oppdatering på bloggen din! :D klem :)
eirin
Jeg ler høyt for meg selv av alt du skriver om på siden Marianne! Du er flink til å formulere deg.. hehe...
Klemmer fra Birgit :-D
Legg inn en kommentar