Slappe av, hva er det?

Hei og hopp! Her er det ikke mye tid til å slappe av om dagen! På lørdag var det opp tidlig for å skysse mamma og Jan til Rena, og etter å ha sett oss litt rundt i startområdet, ønsket god tur og lykke til, bar det hjem igjen, en tur som tok nesten dobbelt så lang tid som å dra opp dit, da det var relativt mange andre sjåfører for de 16 000 deltakerene. Det nærmeste jeg kom avslapping i helgen var når jeg satt hjemme og fulgte med på passeringstidene til mamma og Jan, for å være i målområdet når de kom over fjellet. Og i år kom de gjennom løypa, ned ballettbakken og i mål! Slitene men fornøyde, jeg er stolt av dem :)

På kvelden kom Camillamor, og vi åpnet vin og champis og vorset i god gammel stil. På byen var det helt uventet tjåka fullt av syklister! Og som alltid måtte vi pent vise leg, denne gangen for å komme forbi den midlertidige 18-års grensen som var rundt bryggerikvartalet! Å bli spurt om 20-års leg er nå greit nok, men å fortsatt bli spurt om 18-årsleg begynner å bli rimelig irriterende. Sikkert artig å tenke på om 10 år da.

Turen var iallefall vellykket, og vi var ikke hjemme før langt på natt, eller tiiiiidlig morgen for den som er ekstrem morgenfugl.

Etter noen timer med søvn var vi i finfin form, og skulle tilbake til Gausdal. Jeg hadde bestilt søster som taxisjåfør for oss ikke-edrue, men det viste seg at jeg glemte å si at vi var to, så Elin kom med en to-seter. Blemme. Og tyyyypisk meg.

Men vi fikk da omorganisert litt, og lagd litt ekstra styr, så ordna det seg.

Jeg møtte Gunn på landbana, vi fikk satt opp et par hindre, og hadde en finfin stund på hesteryggen. Jeg prøvde å ta hensyn til at disse to hestene ikke har sett så altfor mange unaturlige hindre tidligere, og satte bommene veldig lavt. Problemet er imidlertid at disse hestene har ekstremt laaaange bein, og istedenfor å hoppe ble det bare litt loffing over. Ett og ett bein. En komedie for den som så på, men for hestene var det utfordrende nok. Og det ble da et og annet hopp også før vi ga oss. Senere på dagen fikk jeg bilde av en sliiiten Ally som hadde lagt seg etter hjemkomsten. For den som ikke har vært så mye borti hest, så er det ikke sånn kjempeofte at hestene legger seg inne om dagen, spes ikke med mennesker tilstede, men det må være noe med lufta i himalaya, for der ligger dem støtt og stadig.

Utpå ettermiddagen bare det atter tilbake til Oslo, men jeg var så sliten at jeg sov halve veien. Tilbake i området tok vi oss en liten sightsingtur i Holmenkollen, som ekte turister. Jeg ble faktisk så oppslukt av en allé at jeg kom til å kjøre opp på fortauet på andre siden av veien. Offoff.

I dag har jeg vært på jobb, pakka elin inn i bilen, kjørt hunden til kjøpesenteret og levert bagasjen i ny leilighet.

Ferdig.