juuul, juuuul, nååå eeer deeet juuul

Nei nå har jeg virkelig holdt meg så lenge i skinnet! Nesten ikke hørt på julemusikk og bare sett 1 julefilm, og det var bare fordi den er kommet på kino så tidlig og jeg måtte benytte anledningen når hele familien hadde tid =D Så det så! Men nå har jeg kollapsa, i går kjøpte jeg TO juleblader og ei adventsstjerne, eller julestjerne om du vil.
Jeg er i full gang med julegaveplanlegging, og gleder meg storlig til å pynte huset til jul, på orntlig i
år! :D
Det er jo alltids litt inspirasjon å hente her og der, fra nye bøker f.eks;

Personlig litt for hvitt for meg, jula er rødere enn dette, men nydelige bilder er det!

Hvert år funderer jeg litt på det med juletrepyntingen, det er så mange som gjør det så fint og fancy! Jeg ender hvert år opp med helt tradisjonell pynting, hver gang litt mer som da vi var små, både i år og i fjor lette jeg etter glassjulekuler som ligner bestemor sine. Og annethvert år ser det litt forskjellig ut fordi jeg og samboern har litt forskjellige pynteønsker, og alle må jo få si sitt :) Og hvert år ser man for seg et helt magisk pyntet Disneyjuletre, dog i norsk stil.....


Bilde lånt via Google

...men så ser det som oftest litt mer sånn ut når alt kommer til alt, og iallefall når vi har kommet til nyttårsaften og treet ble tatt for raskt inn i varmen og har fått altfor lite vann...


Bilde lånt fra konk. "Norges styggeste juletre"

Men koselig å pynte det, DET er det iallefall! :D

Men aller aller først, og det er jeg streng på hvert år, er det advent! =D

Hallo på do??

Hva ER det med menn og telefonsamtaler på do? I min hverdag er det mye telefoner rundt meg hele tiden, og en del menn har et ekstremt behov for å trave rundt og rundt mens de snakker, spesielt hvis det er en vanskelig samtale eller enda mer hvis det er en engelsk samtale. Frem og tilbake, rundt og rundt, som om de tenker enda bedre med litt bevegelse i kroppen. Men jeg blir stadig forundret over at når de til slutt har snakket lenge nok, tar de med telefonen inn på do! Så prater de videre som om ingenting spesielt er på ferde, og så kommer de ut igjen, fortsatt i telefonen. Jeg tror imidlertid at de ikke alltid faktisk går på do engang, de bare tar med telefonen inn på do, som om det var et møterom! Jeg må si at jeg dævver litt, jeg skjønner meg ikke på det i det hele tatt, hva slags unnskyldning har de når de trekker ned? Det er jo ikke slik at det ikke høres i andre enden? Synes personen i den andre enden at det er helt normalt? Da er det iallefall ikke en dame!

Gledessøvn?

Noen dager er bare ekstraekstra gode, ekstra spesielle, ekstra lykkelige og ekstra glade. Dager hvor du bare vil hoppe og danse og le, høyt og fritt. Det kan være på vegne av både seg selv og andre. I går var en slik dag :) Det er dager å ta med seg videre i hjertet sitt, smile ved minnet av og ta frem igjen når det behøves :) Så kommer dagen etter, hvor du ikke klarer å stå opp fordi du ble så sliten av å være så glad, at du måtte bare sove litt til :)

Noen ganger savner jeg...

 

...av litt uforklarlige grunner vår gamle lille leilighet. Den var liten, men den var koselig, den var den første som var bare vår, vi la ned mye arbeid og vi trivdes godt der. Men det jeg savner aller mest er den fabelaktige utsikta utover hele Oslo! Man følte seg på en måte så fri når man så utover. Man får ikke så ofte i pose og sekk, spesielt ikke på boligfronten med mindre man er mangemillionær, så større plass og hage gikk til syvende og sist utover utsikten.

 

For å trøste meg selv minner jeg meg på at det er noe jeg iallefall ikke savner, og som var mye av grunnen til at vi flyttet; all asfalt og betong som er en stor del av det å bo i Oslo! Mye heller grønnere og fredeligere områder enn god utsikt og storbystøy! :) For nå iallefall :)

Den værste servitøren i 52 land...

Det er også en utmerkelse å ha!
Og ja, jeg er faktisk, høydt og tydelig, blitt erklært for den værste servitøren i 52 land!
Dette var av en svært bereist engelskmann som mildt sagt ikke var særlig fornøyd med min innsats.

Selv om akkurat den episoden kanskje ikke var helt fortjent, så er nok ikke tittelen så langt fra ufortjent allikevel! Jeg jobbet som servitør på deltid og heltid i tilsammen 4 år. Jeg var klønete, ikke så engasjert og ikke akkurat noe talent. Du kan jo selv gjøre deg opp en mening ved å se på listen over noen av mine uheldige episoder under;

* Jeg fikk aldri servere de viktigste gjestene i bryllup, for sjansen for at jeg mistet sølete serveringsbestikk på dem var svært høy.
* Jeg serverte et finere selskap med blå stearin over hele håret og klærne etter å ha røska til meg en ikke-utbrent 7 armers lysestake, fra over hodehøye. Sjefen ikke fornøyd med min 80-talls sidegrorudpalme i et forsøk på å skjule all stearinen i håret. Det rant over for meg da mamma trua med å finne frem strykejernet for å få det ut igjen.
* Jeg satte fyr på et nyoppusset bord, uten å mene det selvfølgelig.
* Jeg tror jeg må ha kastet halvparten av bestikket som fantes der etter å ha bomma på søppelkasse og vaskebrett i stressende situasjoner.
* I starten var jeg ikke sterk nok i håndleddene til å holde tre tunge middagstallerkener, men gjorde jo et forsøk! Dette endte en gang med meg på kne med biff og medisterkaker og poteter utover hele restauranten, som var full av gjester. Lite fornøyd kokk.
* Jeg sørget for at kokken kom med alle sine kraftigste gloser da jeg hadde vaska vaffeljernet ved å sette det i vann.... det slo ikke så heldig ut da han senere satte kniven i vaffeljernet for å lempe ut en vaffel.... nytt vaffeljern måtte rekvireres, heldigvis ikke ny kokk eller strømanlegg.
* Jeg serverte svin til en muslim og forsikret han om at det ikke var det. Da jeg oppdaget feilen og løp ut i salen igjen i full fart for å forhindre svinespising, klarte jeg å tegne på hans kritthvite skjorte med blå kulepenn. Et beklager var vel mildt sagt på sin plass.
* Jeg serverte creme brulee til en eggealergiker, etter jeg hadde fått ansvar for å servere ham noe annet. Da jeg oppdaget dette og så at desserttallerkenen var totalt renska, trodde jeg at jeg kom til å bli drapsmann. Eller kvinne. Jeg fikk totalt hetta, men tok tilslutt mot til meg og erklærte gråtkvalt for hele selskapet min grusomme feil, beklaget på det dypeste og spurte hva jeg kunne gjøre. Trygt tilbake bak dørene på kjøkkenet kom tårene sprutende, og akkurat da kom gjesten tuslende etter inn, klappet meg på ryggen og beroliget meg med at han visste hva han hadde spist, og han tålte det, så jeg kom med andre ord ikke til å sende noen verken til sykehus eller til kirkgården. Jeg tror dere kan forestille dere lettelsen jeg følte, og takknemligheten for å ha en SÅ hyggelig og grei allergikergjest!

Tror det var bra for alle at jeg fant på noe annet etterhvert! =)

Kjøkkenplanlegging, igjen

Det går i rykk og napp, denne grublinga over kjøkkenet. Det er fordi det er så langt frem i tid, men samtidig er jeg så evig lei av det grufulle røde og brune 70-tallskjøkkenet at jeg klarer ikke å la være å drømme om nytt kjøkken.
Men så er det ikke bare enkelt heller, det kjøkkenet, viser det seg. Det skal selvfølgelig være noen ting som ødelegger alle de enkleste og beste planene. Ting som ikke er så lett å gjøre noe med. Så derfor tegnes det og grubles det, og det er like greit å ha god tid på det!

Men noen ting ser jeg da litt klarer for meg. Foreløpig. Som den lille spiseplassen vi får til. Jeg vil gjerne ha en lun stemning der inne, og her er noen ting jeg tror kunne passet inn;



Bildene er lånt fra div. sider via googlesøk

Så får vi se da, hva jeg mener om tre kvart år! :)

Hjemme bra og borte bra

Har ikke hatt en teltovernatting siden juli, altfor lenge siden. Så derfor ble det en i helga :)

Kjølig men utrolig deilig. En flott solnedgang som gikk over i stjernehimmel, som igjen gikk over til et gnistrende, kaldt og fantastisk lyst månelandskap.

Ellers har jeg feira bursdag. Selve dagen var en av tidenes roligste, jeg jobbet, spiste sjokolade, drakk kakao, spiste marsipankake og så på jentefilm! Med herr Nansen som selskap :) Et svært hyggelig selskap forøvrig, men han valgte å forlate selskapet da jentefilmen ble satt på. Det fikk tydeligvis være måte på.

SÅ, nok en gang litt eldre, og sånn skal det helst være :)